Tid. Hva er det?

Tid er minutter, dager og år. Det er også en følelse, en opplevelse, et kjærlighetsspråk og faktisk det mest rettferdige vi har. Livet er tid.

Tid kan beskrives og oppleves på ulike måter. Tiden kommer, tiden går, tiden er akkurat nå. Tiden er minutter, timer, dager og år. Den kan også oppleves som en følelse. Følelsen av å ha god tid, dårlig tid, ting tar for mye tid eller tiden løper fra oss. For noen tror jeg det å forholde seg til tid er en stor stressfaktor. Uansett hvordan vi opplever den så er faktisk tid det mest rettferdige vi har! Vi har akkurat like mye tid alle sammen. Føler du noen ganger andre har så mye mer tid enn deg? De har ikke det. Det er en opplevelse av tiden og hvordan vi forholder oss til den. Jeg er klar over at vi alle har ulik tid her på jorden som mennesker, vi har ulike antall år å leve. Vi lever i grunn alle på lånt tid. Men døgnet er for oss alle det samme. Vil du ha mer tid? Da trenger du å gjøre noe annerledes i dag enn det du gjorde i går. For å få mer tid til noe, trenger vi si nei til noe annet. Det handler om prioritering. Kanskje du har for mye å putte inn i den tiden du har?


Jeg tenker om det vi bruker tiden vår på ikke henger sammen med verdiene våre, det som virkelig betyr noe, kan det fort oppleves som en konflikt med tidsbruken. Noen ting tar tid. Andre ganger trenger vi kanskje å gi tid, både til oss selv, til andre, og til situasjoner vi står i. Det å gi sin fulle tid tenker jeg handler om å være til stede, være i tiden akkurat nå. At det å gi halvveis tid kan handle om multitasking, at vi har lite tilstedeværelse i det vi gjør. Vi kan også trenge å ta tid, følelsen av å ta tiden tilbake, ta oss tid til det vi har lyst til. Tid er også et av de fem kjærlighetsspråkene. Hos meg troner den høyt. Det å gi tid til de jeg bryr meg om er viktig. Jeg setter også stor pris på de som vil bruke tiden sin sammen med meg. Og det å bruke tid på meg selv handler om egenkjærlighet.


Jeg har lenge følt livet har bestått av mandager og fredager, som om både ukene og helgene har flydd avgårde uten jeg har klart å henge med. Jeg har gjort noen endringer i håp om være mer til stede i dagene mine. Jeg har blant annet valgt å dele opp ukedagene for å få mer variasjon. Og stadig gjør jeg valg om hva som er viktig for meg, hvem og hva jeg vil bruke dagene mine til. Det er ikke alltid jeg kjenner jeg lykkes, så er det læring det også. Akkurat nå er livet i en fase jeg bruker mye tid på meg selv. På bearbeiding, utvikling og læring. Det er prosesser som tar tid. I denne fasen synes jeg det er utfordrende å velge bort tid med mennesker jeg ønsker å være sammen med og aktiviteter jeg har lyst å gjøre. Jeg prøver å lytte innover for å kjenne etter hva jeg trenger. Her en dag kom jeg til å tenke på at jeg opplever ikke ukene består av fredager og mandager lenger. Jeg tror det henger sammen med at jeg er mer til stede her og nå, mindre i fortid, mindre i fremtid. Jeg føler jeg lever mer, hver dag. For meg oppleves det veldig godt. Så kan det at tiden flyr avgårde også være en god ting, at vi er i flyt og timene og dagene ruller på i en god takt. Det handler om å være bevisst.

Det vi bruker tiden vår på, bruker vi livet vårt på. Så hva bruker du livet ditt til? Hvilke mennesker bruker du tiden din på? Hvor mye tid bruker du på jobb? Både faktisk og mental tid. Hvordan står det til med hus, hage, fritid? Blir tiden brukt til plikter eller lyster? Kjenner du på kvalitetstid? Hva kan du gjøre noe med? Hva er du villig til å ofre for å få mer av noe annet? Og ikke minst, hvor mye tid bruker du til å dyrke negative tanker? Gode tanker? Ting tar den tiden du gir det. Tenk derfor over hva og hvem du vil gi den til.


Livet er tid. Vær bevisst.


- Jorun

BESTILL TIME