Livet forstås best bakover

En tid for refleksjon og undring, over et år som ble krevende, likevel så utviklende og lærerikt.

Et nytt år står ved veis ende. Igjen har jeg gått inn i en fase der jeg ser tilbake, reflekterer, tenker etter, undrer meg. Hva har dette året gitt meg? Hva har jeg lært? Hva vil jeg ta med meg videre?


Året 2019 synes jeg har vært krevende. Da jeg satt meg ned for å tenke tilbake kom først alt jeg bare hadde lyst å spy ut. Som at det har vært for lite tid til meg selv. Det har vært for lite tid i naturen. Det har vært for lite lesing, og ikke minst skriving. Det har vært altfor lite trening. Og kroppen har heller fungert dårlig. Jeg har jobbet redusert, uten det har gjort det store utslaget, utenom på økonomien da, haha. Jeg ba om hjelp, uten å få det. Jeg har strevd meg gjennom faser av sårbarhet og skam, fortvilelse og tretthet. På tampen av fjoråret rullet det også inn en diagnose med essensiell tremor. Ikke er den farlig, ikke får jeg vondt, likevel påvirker den livskvaliteten. Jeg kjenner jeg blir lei meg når jeg skriver dette. Samtidig tenker jeg, jaja, det ble et sånn år.


Det som er fint når livet er utfordrende, er at det er mye læring å hente. Jeg har ikke akkurat tenkt det alle dager. Men nå, når jeg begynner å komme meg litt ovenpå, kjenner jeg meg takknemlig for alt jeg har jobbet meg gjennom, innsett, lært, og som jeg kan dra nytte av inn i det nye året.


Uten å gå for langt inn i dette har jeg løpet av året virkelig fått erfare at kropp og psyke henger sammen. Kroppen kan bli totalt utslått av indre prosesser. Fravær av trening, mindre bevegelse, vaklende kosthold, til tider lite søvn, altfor lite tur og tid i naturen, og tid til å bare være, ja alt dette har jeg virkelig kjent påvirker både kropp og sinn. Valget om å pusse opp hus og hage har krevd både tid og energi. Lærerikt og veldig kjekt på sin måte, likevel krevende å stå i til tider. Jeg også kjent på hva det har krevd å være åpen og sårbar, og kunnet kommunisere det indre ut. Det har kostet ja, men også leget, styrket og gitt meg større sjelefred. Det å finne ut av hva min sårbarhet er, hjelper også å finne min styrke. Både indre og ytre prosesser påvirker den fysiske og psykiske helsen. Alt henger sammen.  


Ikke alle erfaringer jeg har gjort er nye akkurat, men de har satt dypere spor og vist seg av større betydning. Så tar jeg også med meg noen nye, som at tid ikke er det samme som kapasitet. Dette har sittet langt inne å akseptere. For meg føles det fysiske lettere å binde opp mot tid, mens de indre prosessene krever mer kapasitet. Med å forstå meg selv bedre kan jeg lettere gjøre endringer. Så er det likevel dette da, at selv om jeg vet hva som er bra for meg, klarer jeg ikke alltid å utføre det. Det å gå fra ord til handling kan være utfordrende. Håper jeg klarer å knekke disse nøttene lettere neste år. Det handler ofte om valg, om å velge bort, velge inn, velge å stå i, bestemme seg, prioritere, og utføre. Kunnet jeg gjort noe annerledes i året som har vært? Helt sikkert. Likevel vet jeg at jeg har gjort så godt jeg kunne.


Heldigvis er ikke livet enten eller. Året har inneholdt mye bra også, jeg har mye å være takknemlig for. Tiden som EQ-terapeut student har gitt meg mye utvikling og kjærlighet i møte med fantastiske mennesker. Noen turer har det blitt. Jeg har fått delt mange inn til hjerteroten gode øyeblikk med samboeren. Det har vært mange lykkeblikk med gode mennesker. Jeg har også fått god hjelp både privat og på jobb. Uten andre hadde det fungert heller dårlig. Jeg er overbevist om at vi trenger hverandre, vi mennesker.


Jeg liker denne tiden på året da jeg kan slippe tak i alt jeg ikke trenger lenger, og heller ta med meg alt det gode. Og selv om den ene dagen ikke er så forskjellig fra neste, synes jeg det er en god følelse å ha 365 uskrevne blanke ark foran meg. Hva kan jeg selv gjøre for å fylle dem med gode øyeblikk? Hva er viktig for meg akkurat nå? Hvem vil jeg ha med på veien? Hva kan jeg bidra med? Jeg liker å planlegge og sette meg mål. Samtidig vet jeg at så lenge jeg navigerer etter verdiene mine er jeg på rett vei. Noe jeg definitivt ønsker for 2020 er mer tid i naturen. Det gjør underverker. Så ønsker jeg flere lese- og skrive stunder for meg selv på morgenen. Absolutt mer trening. En mer stabil døgnrytme med mer søvn. Et kosthold med enda bedre råvarer. Så er det bare å pøse på med kjærlige menneskemøter. Ny utvikling og læring. Mer sårbarhet. Mer styrke. Jeg tror det skal bli et godt et, dette nye året :)


- Jorun

BESTILL TIME