Foto: Kjersti Lunde Kambe // Istoria

Ett år klokere

Så er vi her igjen, ved veis ende av enda et år. Det ble et innholdsrikt og godt et!

Jeg synes alltid det er lærerikt å se tilbake på året som har vært. For livet opplever jeg er lettere å forstå når jeg ser tilbake, ikke når jeg står midt i det. Derfor er dette tilbakeblikket med å gir opplevelser, menneskemøter, prosesser og handlinger mer mening. Hvordan har ditt år vært?

For meg har 2018 vært et utrolig innholdsrikt år. Jeg har møtt mange flotte og kloke mennesker, det har preget meg mye. Jeg har også gjort en lang reise hva gjelder egenutvikling, dette er mye pga utdannelsen til EQ-terapeut som jeg begynte på. EQ står for emosjonell intelligens, som handler om å forstå følelser, anerkjenne og gjenkjenne de. Og disse følelsene har jammen fått rørt ved meg løpet av året. Det har vært krevende prosesser, men som likevel har kommet utrolig mye lærdom, utvikling og styrke ut av. Det jeg ser har preget meg mest og har vært som en rød tråd gjennom hele året er kjærlighet. Ubetinget kjærlighet. Dette begrepet har vært vanskelig for meg å få tak på. Tidligere har jeg forstått det i teorien, men ikke klart å gjenkjenne det følelsesmessig. Hele prosessen har derfor handlet om å forstå, gjenkjenne og kunne føle det innerst inne, det har gått fra teori til handling. Det har handlet om å kunne gi, og lære å ta imot. Det har vært sårbart, vanskelig og vondt. Men også hjertevarmt og nydelig. For kjærligheten finnes i så mange former på ulike plan. Den finnes i alle menneskemøter. Om vi vil. Om vi omfavner den. Og kanskje viktigst av alt handler det om kjærligheten til oss selv. Og hele tiden tenker jeg på denne ubetingede kjærligheten, som ikke stiller krav eller dømmer, eller måles ut fra prestasjon. Men den som bare er, ubetinget og uavhengig av hva vi gjør.

Ellers har året også vært preget av andre oppturer og nedturer, slik som livet er. Høsten spesielt har handlet om å akseptere at viljen er større enn kapasiteten. At jeg har lyst til så mye, men er bare en sjel og en skjorte. Det har handlet om en kropp som har gitt tydelige signal om at bremsen må på, og et hode som har hatt behov for å koble ut. Og selv om jeg har tatt rette valg og gjort mye godt for meg selv, så skjer livet, og jeg har virkelig trengt en pust i bakken. Men tross noen utfordringer har det absolutt vært kos i kaoset. Jeg fått rikelig påfyll av nydelige mennesker og kjærlige møter. Jeg har fått vært mye i naturen, selv om det utover høsten ikke har blitt nok. Til sist vil jeg si at året også har bydd på utallige lykkeblikk av magiske stunder, det er gull verdt! Det å være lykkelig handler ikke om en konstant tilværelse, for meg handler det om alle øyeblikk av glede, mening, takknemlighet og kjærlighet.

Så om jeg skal oppsummere hva jeg har lært dette året så har jeg fått en dypere forståelse av ubetinget kjærlighet, men også av sorg, frykt, ensomhet, glede og trygghet. Utvikling har jeg innsett at skjer virkelig med en god dose mot. Lykke er ikke en tilstand, men de gode øyeblikkene som kommer hist og her. Livet forstår jeg best bakover, og det å ha tillit til prosessene som jeg står i gir meg mer ro og trygget. Stillheten er der, det er opp til meg selv om jeg vil oppsøke den. Utover det har jeg også begynt å undre meg mer, stille spørsmål om hva som skjer, istedenfor å dømme, det gjelder både mot meg selv og andre. Og igjen kan jeg bekrefte den uvurderlige verdien som både mennesker og naturen gir meg.

Og med det kan jeg si meg evig takknemlig for dette året også! :) Håper du har kommet rikere ut med dine erfaringer :)

- Jorun

BESTILL TIME